UPDATE OG HIJAB

God kveld.
N ligger jeg i sengen og venter p at Mehmet skal ringe meg opp igjen. Er s utrolig glad for at han ikke har den bermte tyrkertiden! Er det kl 23.30, s er det 23.30 og ikke 02.30.
Unik tyrker det tenker jeg ;-)

Jeg er fortsatt ikke bra. Utrolig slapp, sliten og trtt. Prver ikke legge meg til sove hele tiden, men vanskelig nr man er s trtt..
Ellers gr dagene i det samme. Gleder meg til dra ned igjen, vi har planene klare og drmmer oss stadig vekk bort nr vi snakker i telefonen.
Jeg er s utrolig takknemlig og glad for at jeg har funnet min bedre halvdel. Nr jeg tenker tilbake for syv mneder siden, livet mitt uten Mehmet.. S stusselig og trist.
Jeg har blitt skikkelig avhengig av han. Bare noen timer uten at vi snakker, s blir jeg deppa! Haha. Gud bedre, jeg har blitt en av de jentene..... Han er like avhengig av meg. Ser for meg at nr vi flytter sammen enten i Tyrkia eller Norge, s kommer vi til vre et av de parene som alltid er sammen, uansett hva vi gjr. Hoho.

M sendte meg et bilde ssteren hans tok av meg, med hijab. Hva syns dere? Kler jeg det? :-)

God natt. Vi blogges.
- Siri

SYKDOM OG REISE

Heihei..
Da er jeg hjemme etter to uker i Istanbul med min kjre. Skulle egentlig vrt der tre uker, men ble lagt inn p sykehuset en dag fr jeg skulle dra og mtte vre der i en uke. Det var helt forferdelig. Gjorde faktisk mer vondt i hjertet enn selve sykdommen, som sier litt. Jeg var dritdrlig. Var et par ganger jeg tenkte at n orker jeg ikke mer. Jeg fikk ikke puste og det var flere dager jeg var avhengig av oksygen gjennom nesa og Ventoline for kunne puste. Helt jvlig. Heldige meg hadde verdens beste Lena, Birga, tanter, mamma og pappa p besk ofte. Det gjorde ting litt bedre. Mamma var ogs innlagt p Ahus, hun hadde hjerteinfarkt to dager fr jeg ble lagt inn. Bare elendighet i familien vr. N m det vel ta slutt snart.
Jeg ble kjrt i ambulanse to ganger den dagen jeg ble lagt inn. Den frste turen til legevakta var jvlig. Nr man jobber med mennesker m man kunne vise medflelse og evnen til kunne gjre s folk fler seg trygge og ivaretatt, ikke til bry. Andre turen til Ahus var det en kjempeflink mann som virkelig kunne jobben sin. Han fikk meg til roe meg ned og fle meg trygg.
Dagene p sykehuset var lange. Jeg grt mye. Tanken p at jeg egentlig skulle vrt med Mehmet gjorde s vondt, men jeg mtte ta meg sammen og bli frisk. Jo fortere jeg ble frisk, jo fortere kunne jeg dra ned til han. Han var s tlmodig med meg, trsta meg og var positiv, selvom jeg hrte p stemmen hans at han var like lei seg som meg. Snille og gode gutten min. Verdens beste. Jeg spurte legene hver dag om nr jeg kunne bli skrevet ut. Fikk mast meg til bli skrevet ut etter en uke, kunne sikkert vrt der noen dager til, men jeg greide ikke vente lenger. Fikk med meg flere antibiotikakurer, som jeg skulle ta fire ganger om dagen. Var veldig nervs for hvordan jeg skulle greie f med meg all bagasje osv. inne p flyplassen alene. Da jeg ble sliten bare av g opp trappa hjemme. Man greier alt man vil. Motivasjonen var se det fineste smilet i hele verden i Istanbul. Alle sa til meg at jeg var gal som dro ned s kort tid etter alvorlig sykdom, noe som var sant. Jeg tok meg ekstremt mye sammen og sa til alle at jeg flte meg bra og nesten frisk. Det var jo selvflgelig ikke sant, men jeg bare mtte dra ned.

Tenkte skrive mer om dagene vres sammen en annen dag. N var det p tide med en oppdatering bare. Hihi.



- Siri

Les mer i arkivet August 2015 Juli 2015 Juni 2015
hits