« KJÆRLIGHETSSORG

Helt siden forrige lørdag har jeg følt en sorg jeg aldri har følt før.. Kjennes ut som noen har dødd.. Så vondt gjør det.. Er så urettferdig at vi ikke får være sammen som andre par. Vet at vi har valgt dette selv, men er fortsatt hjerteskjærende.
Jeg har grått så mye de siste dagene.. Gråter med en gang jeg er alene og gråter når Mehmet ringer meg. Jeg går konstant med tårer i øya.
Om noen hadde gitt meg en lang og god klem hadde jeg detti helt sammen..
Heldigvis har jeg Andrea og Estefania som støtter meg og muntrer meg opp! ♡ Tusen takk, jenter!



Jeg savner absolutt alt med Tyrkia nå. Savner selvfølgelig Mehmet og ikke minst Haktan og Cemile. Sender meldinger med henne hver dag og det er så koselig


Fineste Cemile!

Nå håper jeg M får fikset seg en telefon så vi får snakket sammen når vi vil og når vi trenger hverandre.. Som er sånn ca. hele tida.
Det irriterer meg at han kan ringe meg, men jeg ikke får ringt han.. ALT føles helt håpløst nå..

- Siri

« KULTURFORSKJELLER

Det er klart at det litt krasj i ny og ne. Han er fra Tyrkia og jeg er fra Norge. Sier seg selv at man ikke har likt syn på alt.
Det er vel sånn for alle par, man er ikke enig på alle områder.

Vi er enig på det aller meste. De viktigste tingene.

Det er jo også vanlig at muslimer har et annet syn på kvinner. Misforstå meg rett, han forguder meg og hadde dødd for meg.
Det er mer på det med klær. Han hadde ikke akkurat hoppa i taket om jeg hadde kledd på meg en åletrang kjole med så dyp utrigning at puppa veltet ut.
Jeg har aldri kledd meg sånn heller da, så har ikke vært no problemer med det med utfordrende klær. Jeg er glad i å pynte meg og sminke meg. Han er ikke så begeistra når jeg sminker meg som en arabisk jente, men det har jeg sagt at det får han tåle. Det er meg. Jeg nekter å forandre meg for noen.

Det er heller ikke veldig populært at jeg snakker med andre gutter. Han sier selvfølgelig ingenting på at jeg snakker med gode venner som jeg har hatt i mange år, men å begynne å ta opp igjen kontakt med gutter fra fortiden er ikke aktuelt. Det går begge veier da. Jeg hadde ikke akkurat blitt blid om jeg så at han snakket med gamle flammer.
Jeg er veldig glad vi har samme syn på dette! ♥
Mange som mener at dette betyr at man ikke stoler på hverandre, men det er absolutt ikke tilfelle. Det betyr bare at man ikke har no interesse av å henge eller snakke med noen av det motsatte kjønn.

Festing og alkohol er heller ikke no vi er begeistra for. Jeg er SÅ glad for at M ikke drikker. Jeg drikker jo heller ikke. Han har sett meg full èn gang og da så han hvor glad han er at jeg ikke gjør dette hver helg.
Jeg syns egentlig ikke at passer seg heller når man har kjæreste. Drikke og dra ut på byen hver helg. Nei, vet du hva.
Dette er så klart våres mening. Sier ikke at dere som gjør det er no dårligere mennesker, men det er ikke no for oss.

Så, det er egentlig ikke så mye kulturkrasj for oss. Heldigvis ♥



- Siri

« AVSTANDSFORHOLD



Det er tungt, vondt og hjerteskjærende.
Det er absolutt ikke alle som greier det, men når man virkelig elsker noen, så har man ikke no valg.
Man må gjøre det beste ut av det. Man skal jo ikke ha det sånn for alltid, det er bare for en liten periode av livet før man skal leve sammen.

Før M dro i militæret så var jeg nede hos han hver andre månede i flere uker av gangen. Vi var heldige som hadde muligheten til å være sammen så ofte, til tross for at han bor i Tyrkia.
Etter han dro i militæret i mai, har det vært andre boller for å si det sånn.. Nå har vi ikke sett hverandre på 120 dager.
Det tar på. Det skal jeg være ærlig å si. Noen dager vil jeg bare grave meg ned og bli der til mai 2016, mens andre dager går det helt supert! Tiden har gått utrolig fort, mens andre dager tenker jeg at tiden står stille.
Man må ta en dag av gangen. Jeg tenker alltid når jeg legger meg "Nå er vi en dag nærmere å se hverandre!". Det gjelder å være positiv.



De dagene vi ikke har hatt kontakt, har vært tunge. Det har vært flere ganger vi ikke har hatt kontakt på syv-ti dager. De har vært jævlige.
Da har jeg hatt et par sammenbrudd og gråti så mye at jeg ikke har fått puste. Det å ikke vite om den som betyr aller mest for deg lever eller ikke, unner jeg ingen.
Men så forsvinner all tristheten når jeg hører stemmen hans og han hører min stemme.
En ting er at jeg er trist og lei meg, det tåler jeg. Men det å høre hvor jævlig han har det. Høre han gråte, høre hvor frustert og hvor mye han savner meg, det knuser hjertet mitt. Samtidig så viser det meg hvor mye jeg betyr for han og hvor høyt han elsker meg.
Kjærligheten er så sterk.

Avskjeder på flyplassen er helt jævlige, men det å komme ut av flyplassen og han står det og løper mot deg, klemmer deg så hardt at pusten går ut av deg, det gjør alt verdt det. Følelsen av å se hverandre igjen.

Vi setter pris på ALT. Bare det å pusse tenna sammen på badet, gå på butikken sammen, spise sammen.. Ja, alt av hverdagslige ting andre par tar som en selvfølge, det betyr så mye for oss. Det å endelig få sove med kjæresten sin etter så mange dager fra hverandre, det er himmelsk. Ligge helt inntil hverandre hele natta og bare nyte at man er med hverandre.
Den dagen vi flytter sammen, skal vi aldri ta slike ting forgitt. Vi skal sette like stor pris på det.



 - Siri

« FEM DAGER UTEN KONTAKT

Hola girls!
Fem dager uten å vite hva som skjer med Mehmet. Det er så nervepirrende at jeg nesten stryker med. Hjertet stopper hver gang telefonen min ringer og blir like skuffa hver gang jeg ser at det ikke er Mehmet..
Jeg sover dårlig og er konstant kvalm. Dette tar på!!

Nå skal jeg dra på jobb. Håper han ringer i kveld.. Pray for me.

- Siri

« HAN FÅR IKKE PERM

For en jævlig mandag.
Startet bra da, jobb fra 07.30-15.30.
Dro hjem, dusja, middag og dro videre til Mimmi.
I bilen på vei til butikken ringte Mehmet meg og sa det jeg har frykta hele tiden, han får ikke perm i september. Jeg måtte bare stoppe langs veien, jeg knakk fullstendig sammen. Jeg gråt så fælt at jeg nesten ikke fikk puste. Kjentes ut som om noen rev hjertet ut av brystet på meg. Jeg ble sint. Så forbanna. Dette gikk selvfølgelig utover Mehmet. Det er jo ikke hans feil, tvert imot. Han er enda mer knust enn meg.
Jeg hater IS og jeg hater det tyrkiske militæret. IS-folka fortjener å bli stengt inne i et gasskammer og bli gassa ihjel.

Nå er det uvisst når vi ser hverandre igjen og det tærer på psyken. Jeg har så utrolig vondt. Vondt langt inn i hjerterota.

Det er bare ett år, så har vi resten av livet sammen ♡
Vi må være sterke og tenke på alt det fine vi har fremfor oss. Gifte oss neste høst, flytte sammen og etterhvert lage mange nydelige gyllenbrune bebbiser.
Kjærligheten er utrolig. Når det er ekte kjærlighet, så går man gjennom ild og vann for hverandre.
Ei venninne spurte hvordan jeg orka/gadd å være sammen med en i et annet land. Handler ikke om å gidde eller orke. Det handler om at vi elsker hverandre. Avstand kan ikke knekke oss ♡
Vi har hatt en tøff start på forholdet, men det gjør oss bare enda sterkere. Ser hvor langt man er villig til å strekke seg for den andre.

Jeg vet at vi klarer dette!
Han er det beste som har skjedd meg. Han behandler meg som ei prinsesse og gjør alt for at jeg skal ha det bra. Føler meg velsignet. Verdens beste er han ♡♡♡

Nå skal jeg legge meg. Sovne med Dont close your eyes med Keith Whitle på headsettet.

- Siri

« DØD?

Ganske så dramatisk overskrift, men jeg vet ikke om han er død eller ikke.
Han har enda ikke ringt meg og klumpen i magen blir bare større og større. Jeg har grått så mye i dag at jeg er helt rød i øynene.
Jeg er så trøtt og sliten av at hjernen går på høygir hele tiden. Dette må være på topp fem av verste dagene i mitt liv.
Det å ikke vite, det er så fælt. Det er nervepirrende.
Åh, kan du ikke bare ringe meg og si du har det bra? :(



♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

- Siri

« THIS IS WHY I LOVE YOU

♥ elsker når du sier "lille bæhla" og kysser meg
♥ elsker at du alltid får meg til å le
♥ elsker at du alltid vekker meg med tusen kyss og klemmer
♥ elsker at du alltid er der for meg
♥ elsker at du alltid får meg til å føle meg som en prinsesse
♥ elsker måten du ser på meg og sier jeg er verdens fineste jente
♥ elsker at du alltid spør om familien
♥ elsker at du er så glad i mamman min
♥ elsker når vi snakker om fremtiden og du sier jeg kommer til å bli verdens beste mamma
♥ elsker at du holder deg våken bare for å høre på alt det rare jeg har å fortelle
♥ elsker at du alltid holder posene når vi er ute på shopping
♥ elsker å høre deg si "jeg elsker deg so much"
♥ elsker at du er så opptatt av at jeg skal ha det bra
♥ elsker at du vil at jeg skal bli kjent med familien din
♥ elsker når du tar med meg til venna dine og sier "this is my girlfriend, Siri!"
♥ elsker når du snurrer meg rundt og kysser meg ute på åpen gate
♥ elsker at vi har den samme humoren
♥ elsker at du alltid får meg til å føle meg trygg
♥ elsker deg for at du elsker meg uansett hva
♥ elsker at du får meg til å føle meg som verdens heldigste jente
♥ elsker at du er så romantisk
♥ elsker når du drar meg inntil deg om natta og prater i søvne til meg
♥ listen er så mye lenger, men det blir altfor personlig på en åpen blogg



Du kan gjøre meg så forbanna og sur, men alt i alt, så elsker jeg deg av hele mitt hjerte. Det er ingen andre jeg vil ha. Det er deg. Bare deg.
Håper du vet selv hvor fantastisk du er. Du vil kun det beste for andre. Du setter andre foran deg selv. Du fortjener kun det beste og det skal jeg gi deg ♥

♥ ♥
Kjærlighet altså..

« HJEMME FØLES IKKE SOM HJEMME...

Dette hører sikkert veldig rart ut for noen, men kanskje noen forstår meg.
Helt siden jeg møtte Mehmet for over åtte måneder siden, så har jeg ikke følt meg hjemme i Norge, i huset vårt..
Du vet den følelsen man får når man endelig kommer hjem? Den følelsen har jeg ikke følt her i Norge på lenge.. Føler bare på den følelsen når Mehmet kommer løpende mot meg på flyplassen.
Jeg er selvfølgelig veldig glad for å se den fine familien min igjen, men det er noe inni meg som ikke stemmer. Dette er en veldig vond følelse, da jeg alltid har vært en veldig hjemmekjær jente, men det har endret seg nå.

I dag er det 107 dager til vi møtes igjen. Det kan virke lenge, men jeg er sikker på at tiden kommer til å gå fort.
Jeg skal jobbe mye fremover og andre planer.
Mehmet tror at han kan få telefon med kamera og internett snart, eller snart og snart, to mnd ca. Da blir det litt lettere. Savner virkelig å se han og snakke med han når jeg vil.. Dette kommer til å bli et hardt år, men vi skal komme oss gjennom det. Må bare tenke positivt, er ikke liksom ikke så mye annet vi kan.



- Siri

« DET Å HØRE STEMMEN HANS..

God kveld.
Sitter her med et smil om munnen og tårer i øya.. Glede-og triste tårer..
Mehmet ringte meg i stad og jeg kjente hele hjertet stoppa da jeg så det ringte fra Tyrkia/Sivas. Det var så utrolig godt å høre stemmen hans, tårene bare rant. Prøvde å holde meg, men det var utrolig vanskelig. Han fikk meg selvfølgelig til å le, så da tårene gjort om til latter. Har ikke snakket sammen på mange dager, føles ut som et helt år..
Vi fikk ikke snakket mer enn ti minutter, men det er absolutt bedre enn ikke no. Vi fikk sagt det viktigste og så ble det brutt.. Han lever og han har det så bra man kan ha det i militæret.. Det var godt for meg å høre
Nå er det bare å vente på neste telefon.



Verdens beste


- Siri

« DU OG JEG, FOR ALLTID

Atter en gang ble det et tårevått forvel på flyplassen i Istanbul. Det blir bare verre og verre for hver gang å si hadet.. Har aldri hatt det så vondt som i går.
Det å måtte gå fra den man elsker mest i verden og det å må dra hjem alene gjør så forferdelig vondt. Tenk om han kunne blitt med meg hjem? Da hadde jeg aldri bedt om noe mer..
Det som er verst, er at vi ikke vet når vi møtes igjen. På mandag drar han i militæret. 365 dager skal han være der og jeg gruer meg sånn.
Jeg er så redd det skal skje han noe. Tenk om han blir drept? Tenk om han må drepe noen? Tenk om, tenk om, tenk om. Hjernen min tenker non stop og jeg blir så sliten av dette..
Jeg må bare prøve å tenke positivt, selvom det er vanskelig. Jeg er heldig som har gode venninner som muntrer meg opp med fine ord, det hjelper så utrolig mye. Takk

Det å se den du elsker tørker tårene og ikke vil slippe hånda di, det må være det mest hjerteskjærende i hele verden.
Det siste døgnet har jeg gråti så mye at øynene mine er hovne.
Etter så kort tid savner jeg han så mye, tenk hvordan det blir om tre, fire måneder.  Uff, jeg kan ikke tenke på det..

En ting jeg vet, er at vi elsker hverandre. Jeg vet hvor høyt han elsker meg og det føles så godt. Jeg vet at det er han jeg skal dele resten av livet mitt med.
Han er ikke bare kjæresten min, han er min aller beste venn og han betyr absolutt alt for meg. Ingen får meg til å smile og le sånn som Mehmet får til. Jeg ler så jeg nesten tisser på meg og han får meg til å smile så det går nesten rundt



Verdens beste kjæreste og bestevenn
Elsker deg!!!

- Siri

« ALT GIR MENING NÅ

Ja.. Enda et klissete kjærlighetsinnlegg igjen... Om du blir fort kvalm av sånn kliss, ikke les videre ;)

Før tenkte jeg at jeg aldri kom til å greie å la noen komme helt innpå meg. Jeg tenkte at jeg ikke greide å la noen bli glad i meg eller elske meg.
Tenkte at "Nei, det går ikke. Ingen som kan elske et så spesielt, sært og rart menneske som meg!". Tenkte også at jeg aldri kom til å bli den jenta som er fullstendig avhengig av kjæresten sin. Å gå fra å ikke ha en eneste romantisk celle i kroppen, til å syntes alt det søte han gjør er super romantisk. Eller fra å sove som ei stein alene og syntes det var best, til å savne å ligge limt sammen om natta og ikke få sove ordentlig pga. savn. Det er så rart hva ett menneske kan gjøre med deg. Han gjør meg til et bedre menneske. Sykt klisjé, men det er faktisk helt sant.
Han har forandret meg til det bedre. Jeg smiler mye mer, jeg har det så bra med meg selv også.

Han er den første jeg ringer når jeg er lei meg, når jeg er glad, når jeg har opplevd no morsomt eller rart. Det er han jeg tenker på når jeg legger meg om kvelden og det er han jeg tenker på når jeg våkner. Våkner til en søt morgen melding eller at han ringer.
Kommer til å bli kjempe flau om noen nevner dette innlegget til meg face to face. Syns det er så flaut å snakke om dette, så det er derfor jeg må skrive det ned, få det ut. Kjenner jeg rødmer bare av å skrive dette.

Nå skjønner jeg hva andre folk har snakket om. Nå gir alt det her mening.
 
Jeg har aldri følt meg så trygg på en annen person før, aldri før har jeg stolt 110% på noen og aldri har jeg vært så glad i et annet menneske før, aldri har noen fått meg til å le så mye, fått meg til å smile så mye. Samtidig kan han gjøre meg så jævlig sur og forbanna. Det hender vi krangler så busta fyker, men vi ordner alltid opp igjen. Vi har skjerpet oss veldig på dette og nå roer vi oss ned og slenger ikke på røret.. Kommunikasjon er viktig, dere ;)

 Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å se han på flyplassen igjen. Høre han rope navnet mitt så høyt at alle vet at det er jeg som er SIRI ;) Få verdens beste klem og det lengste kysset. Hihi. 

Blir nesten litt kvalm av meg selv nå. Noe så klissete og jævlig! Hahah. 
Sånn er det å være forelska! :D

Se så blid og fornøyd jeg er! 

- Siri 

 

« DENNE KJÆRLIGHETEN ALTSÅ..

God jul! 
Håper dere hadde en super julaften. Det hadde jeg, feiret hjemme med mamsen og papsen. Deilig og rolig :) Brukte også store deler av kvelden med Mehmet på Tango, viste han alle gavene mine og fortalte han alt om jula og tradisjoner. Han syns det høres så koselig ut!
Kan ikke si at jeg er sånn veldig opptatt av julen som mange andre jeg kjenner. Ikke veldig glad i baking av småkaker og pepperkaker. 
Julekvelden er veldig koselig da 

 Savnet etter M blir bare sterkere og sterkere for hver dag. Knyter seg i magen når jeg tenker på alt vi har foran oss. Samtidig så vil jeg aldri gi opp. Vi snakker maaaange timer om dagen, men det blir ikke det samme som å være fysisk sammen. 
Om jeg bare kunne fått èn time med han nå, så hadde jeg blitt så glad. Herregud, hjertet mitt :(
Føler at jeg syter og klager hele tida, men.. Åh, det gjør bare så vondt dette her. Kunne så inderlig ønske vi kunne være sammen hele tiden.



 Noe som får meg til å trekke på smilebåndet er slike bilder her! Elsker å bla gjennom disse på Facebook! Haha. Små gleder i hverdagen ;)

- Siri 

« EN DATO Å SE FREM TIL

Hallo! Klokken er kvart på tre på natta og jeg sitter her... La meg i går kveld ved 22-tiden og våknet igjen klokken tolv. Woho.
Skal på jobb om 4 timer.
Hodet mitt er stappa med masse tanker om dagen. Jeg trenger en dato å se frem til. Vite når jeg skal se Mehmet igjen. Vi trenger dette.
Jeg føler meg så trist. Jeg har bare vært hjemme i en uke og jeg savner han allerede så mye at jeg gråter meg i søvn hver kveld.

Han er virkelig verdens beste. Får meg alltid til å le og smile. Selv når jeg føler at alt er håpløst, kommer han med noe positivt som får meg til å se lyst på livet i fem minutter før hele verden raser sammen igjen.
Jeg ser på bilder og videoer hele tiden. Så glad jeg filmet så mye. Jeg ler og gråter av de. Herregud, så morsomt vi hadde det.

 Jeg prøver å være sterk. Når andre spør hvordan det går, så sier jeg bare "joda, går bra, savner han da, hehe" og smiler.
Egentlig vil jeg bare gråte og få en god klem. 

Prøver å fylle savnet med noe annet, feks. shopping. Det får meg til å være glad i et par timer før jeg er like trist igjen. 

Har tenkt på at det kanskje hjelper å trene. Få ut litt frustrasjon og sinne. Pluss at jeg kanskje får litt energi, for nå er virkelig energilageret tomt. Jeg vil bare sove og sove.
 

Blir mange syteinnlegg her inne nå, men jeg må bare få det ut.



- Siri 

« DU OG JEG

Deg og meg. Vi. Oss. 
Jeg har hatt de beste 23 dagene i mitt liv med Mehmet i Istanbul. Vi var sammen døgnet rundt i 23 dager, eller var 5 timer vi ikke var sammen på alle de dagene.
Nå har vi virkelig fått sett hverandres uvaner, hvem vi virkelig er og om vi faktisk likte hverandre. 
Vi fant fort ut vi virkelig virkelig liker hverandre og at vi er perfect match ;)
Herregud, så glad jeg er i den gutten. Han gjør meg så lykkelig. Smilet går nesten rundt når jeg er med han.
Jeg har møtt litt av familien hans og det var veeeldig skummelt med en gang. Jeg var så nervøs før vi gikk inn i leiligheten til søsteren hans at jeg nesten svimte av! 
For noen herlige mennesker. Så gjestfrie, snille og hyggelige! 

Jeg er hjemme igjen nå, kom hjem i går. Føles veldig rart. Å være alene igjen, uten han. Føler meg litt tom, eller hva jeg skal si.. Jeg savner han allerede.
Avskjeden på flyplassen var helt grusom. Var ikke før jeg skulle gå videre alene inn i passkontrollen at jeg skjønte at nå skal jeg dra. Dra fra han. Tårene bare rant nedover kinna mine og det kjentes ut som om noen røsket hjertet ut av brystet mitt. Var så utrolig vondt å se hvor lei seg han var også. Nei, uff. Nå gråter jeg igjen.
Kunne ønske jeg bare kunne få han hit til meg nå. Eller at jeg kunne være der med han. Samme hvor vi er, så lenge vi er sammen 



 Var veldig koselig å komme ut i ankomsthallen på Gardermoen i går. Der stod pappan min og min kjære nevø Alexander med skilt rundt halsen med "Velkommen hjem tante Siri". Var nesten så jeg begynte å gråte, ble så rørt!!!
Mamma hadde lagt på nytt jule sengetøy på senga mi, pynta til jul på soverommet og stua mi, hengt opp stjerne i vinduet. Åh, koselig. Snille mamman min <3



Skal skrive flere innlegg om hva vi gjorde osv. en annen dag. Nå må jeg bare komme meg inn i rutiner og prøve å leve så godt jeg kan uten Mehmet. Det er tungt, men jeg må jo bare.

 - Siri 

« HVIL I FRED, JENTA MI

Fredag 23.august døde min kjære Ronja. Hun døde hjemme, fredelig og rolig.
Fine vofsen min.Den snilleste og mest tålmodige hunden   
Jeg savner henne så fælt. 

Fredag 16.august døde bestefar og bare èn uke senere døde Ronja. Verden er urettferdig.
Jeg hater fredager.
Det var den verste uka i hele mitt liv. 
Hjertet mitt er i tusen biter.

Håper du har det fint i himmelen med bestefar  






19.03.02-23.08.13
 
 
Og til dere som tenker "Herregud, det er jo bare en hund", skam dere.
Dyr blir som familie.
Ronja var min bestevenn, jeg la meg ved siden av henne og gråt, snakket med henne og ingen andre var så trofast som henne.
Hu hoppet på døra mi, åpnet den og kom tuslende inn for selskap og kos.
Hu satt alltid på kjøkkenet da mamma lagde middag, hu satt og ventet i gangen da vi skulle gå tur, hu passet på oss og hu var den beste hunden du kan tenke deg  
Så tålmodig med barn og hu var ikke slem en eneste gang. 
I love you   

« ETTER SEKS ÅR - MØTTES VI IGJEN

Det hele startet i juli i 2007, jeg var på ferie med mamma og pappa i Marmaris. Jeg hadde allerede da vært der flere ganger, så jeg følte meg ganske trygg på byen.
Jeg sneik meg ut sånn ca hver kveld etter at mamsen og papsen hadde sovna.. UNNKSYLD <3 
Hadde blitt kjent med en som het Simon, fra Bodø. Han var en del år eldre enn meg, men vi hadde det SÅ gøy.
Jeg dansa meg nedover gatene med Simon på slep. Så stoppet han meg, Emre. Det var virkelig kjemi med en gang.
Jeg ditcha Simon, ble med Emre og vi snakket i flere timer. Vi var og spiste nattmat, dansa på utesteder, gikk turer, holdt hverandre i henda og hadde en skikkelig sommerflørt. Slik fortsatte det kveld etter kveld, men så skulle jeg hjem. Jeg gråt og jeg gråt. Han gråt også. Da vi skulle si hadet så sa han: "Dont cry, baby. We will meet again."
Så gikk jeg inn på hotellet, han ropte på meg i det jeg gikk inn i lobbyen, vi måtte bare kysse litt til. Hehe.
Han var 16 år og jeg var 15 år. 
Vi holdt kontakten, snakket litt sånn nå og da. Jeg møtte en annen, det gjorde han også. Vi greide aldri å gi helt slipp på hverandre, det er jo en grunn til at vi holdt gjenvlig kontakt alle disse årene.



(Dårlig bildekvalitet, da det ikke var så fancy telefoner som det er nå til dags ;) Haha. Nå hørtes jeg gammel ut!)
Bilde av oss nede ved havnen i Marmaris  

Så, seks år senere....
Torsdag 15.august dro Henriette og jeg til Sverige, Svinesund.
Emre ringte meg og spurte om jeg kunne komme til Oslo, da han var der.
Han bor jo egentlig i Sverige, men han hadde kommet dit pga meg, åh <3
Jeg sa vi var på vei til Sverige, så jeg kunne ikke komme til Oslo. Han sa han kunne komme dit og jeg tenkte bare "Yeah, right!".

Henriette og jeg satt oss ned og spiste, titta rundt og jeg gikk rundt og var nerøvs. TILFELLE han skulle komme.
Så ringer han meg: "Jag är här."

Trodde jeg skulle besvime. Jeg fikk totalt panikk. Jeg visste jo ikke at jeg skulle møte han den dagen, så jeg hadde ikke akkurat tatt på finstasen og var ikke pent sminket for å si det sånn. Haha.
Henriette prøvde å roe meg ned og sa at det kom til å gå bra. 
Gikk ned og jaggu stod han ikke der like kjekk som for seks år siden. Jeg så bare på han og storma inn i tobakksbutikken. Somla meg bort til kassen og kjøpte en snus.
 Jeg måtte jo bare gå bort til og det var ganske kleint med en gang, ga han en klem og så måtte jeg bare ut og få luft. 
Aldri hadde jeg sett for meg at vi skulle møtes igjen. Av alle steder, på Nordby kjøpesenter. Haha!

 Han kom ut til oss og fikk snakket litt. Gikk inn på senteret igjen og han spurte Henriette om vi kunne få være litt alene. Stakkars Henriette    Heldigvis var det to koselige damer hu kjente som også var der, så hun var med de.
Vi fikk catcha opp og helt ærlig, jeg venta egentlig bare på at han skulle kysse meg. HAHA.. Også skjedde det, vi kyssa. Seks år siden sist og det var seriøst MAGISK.
Føltes som om det var i går at vi satt på en brygge i Marmaris og småkyssa, lo og snakket.
Vi gikk rundt i butikker, hånd i hånd. Føltes ut som jeg var fjorten år igjen, fniste og smilte så mye at jeg fikk vondt i bollekinna!
Det var ikke kleint i det hele tatt!

Det er veldig rart å snakke norsk til han og han svensk til meg.
Satt bare og så på han. Tenkte at dette er ikke virkelig. Han satt og strøyk meg over fjeset hele tiden. Klemte meg og kyssa meg.
Han sa hele tiden "Gumman, gumman, gumman." Vet egentlig ikke hva det betyr? Men koselig læll!
Vi satt og mimret tilbake og han husket mye mer enn meg. Han husket til og med hva jeg hadde på meg. Hah, søtt. 

Var litt trist og si hadet da han skulle dra, men jeg gråt ikke denne gangen asså ;)
Vi har planer om og møtes ganske snart igjen. Gleder meg!



My first turkish love!

- Siri   

« HVIL I FRED









Aldri før har jeg hatt det så vondt og følt et så stort savn. 
Det gjør fysisk vondt i hjertet mitt. Det gjør så vondt å tenke på at jeg aldri mer skal se deg, bestefar. 

Å si hadet til deg, det er noe av det verste jeg har gjort. Torsdag 15.august var siste gang jeg så deg i live.
I går fikk jeg se deg for siste gang. Si hadet en siste gang.
Du var så fin der du lå. Så fredfull. Fri for smerter. 
Folk sier at du har det bedre der du er nå, men du ville hatt det bedre her hos oss, frisk og rask.

Faen ta den jævla kreften. Jeg hadde ofret livet mitt for en kur for kreft.

Jeg lover deg at vi skal ta vare på Mimmi 

- Siri  

« GULLET MITT



♥ Dennis ♥ Fadderbarnet mitt ♥ Tantebarnet mitt ♥ Gullet mitt ♥ 

Jeg er så uendelig glad i alle tantebarna mine.

Det er en helt spesiell følelse å være tante.
Kunne ønske de skulle være små for alltid, hihi 

- Siri  

Les mer i arkivet » November 2015 » Oktober 2015 » September 2015
hits