« HAN FIKK IKKE PERM..

Nå sitter jeg her, klokken er 02:35. På onsdag ringte Mehmet meg og var så lei seg. Jeg visste hva han skulle si: "Jeg får ikke perm alikevel."
Jeg klikka helt. Føltes ut som om noen rev hjertet ut av brystet på meg.
Det var selvfølgelig ikke hans feil, men det var han som fikk kjefta. Var jo ikke akkurat mulighet for å kjefte ned sjefene der.
Jeg datt rett ned i kjelleren. Jeg var så sykt forbanna og sur at jeg ikke engang greide å gråte.
Tårene kom dagen etter da vi snakka på telefon igjen. Det var så vondt.. Og det gjorde enda vondere da jeg hørte hvor lei seg han var..

Så ringte han igjen på torsdag kveld og sa: "Har du pakket ferdig?" Jeg ble helt i hundre og vi begynte å gråte og le i kor!
Trodde ikke på det først, fordi jeg var helt hundre prosent sikker på at han ikke fikk perm. Sjefene ombestemte seg, aner ikke hvorfor. Trenger egentlig ikke vite grunnen engang, fordi han får perm!!!!!

Jeg har nok engang utsatt alt av pakking, vasking og rydding. Nå er jeg snart i mål. Pappa kjører meg til Gardermoen kvart over fem. Flyet går 07.40. Da er jeg i Istanbul 12.30. Flyet til Mehmet er ikke i Istanbul før 22.35, så jeg har med andre ord veldig god tid før han kommer.
Jeg skal ta taxi til leiligheten, sove litt, pynte meg og sminke meg før jeg drar til flyplassen og møter min kjære.
Greier ikke beskrive med ord hvor mye jeg gleder meg til å klemme han. Samtidig er jeg ganske nervøs, vi har jo ikke sett hverandre på fem måneder. Det er jævlig lenge, altfor lenge!

Jeg gruer meg til å se hvor mye overvekt jeg har på kofferten og baggene mine. Det er sykt dyrt!

Kjenner jeg er ganske trøtt, har ikke sovet noen ting i natt. Gleder meg til å sove på flyet :) 
Nå får jeg lage meg litt kaffe og fortsette å pakke og rydde.



Wæhh, altfor mange kg!

- Siri

Én kommentar

Benedikte Porsanger

10.10.2015 kl.03:16

Kos dere masse <3 Så fint at ting ordnet seg til slutt :D

Skriv en ny kommentar

hits