« SYKDOM OG REISE

Heihei..
Da er jeg hjemme etter to uker i Istanbul med min kjære. Skulle egentlig vært der tre uker, men ble lagt inn på sykehuset en dag før jeg skulle dra og måtte være der i en uke. Det var helt forferdelig. Gjorde faktisk mer vondt i hjertet enn selve sykdommen, som sier litt. Jeg var dritdårlig. Var et par ganger jeg tenkte at nå orker jeg ikke mer. Jeg fikk ikke puste og det var flere dager jeg var avhengig av oksygen gjennom nesa og Ventoline for å kunne puste. Helt jævlig. Heldige meg hadde verdens beste Lena, Birga, tanter, mamma og pappa på besøk ofte. Det gjorde ting litt bedre. Mamma var også innlagt på Ahus, hun hadde hjerteinfarkt to dager før jeg ble lagt inn. Bare elendighet i familien vår. Nå må det vel ta slutt snart.
Jeg ble kjørt i ambulanse to ganger den dagen jeg ble lagt inn. Den første turen til legevakta var jævlig. Når man jobber med mennesker må man kunne vise medfølelse og evnen til å kunne gjøre så folk føler seg trygge og ivaretatt, ikke til bry. Andre turen til Ahus var det en kjempeflink mann som virkelig kunne jobben sin. Han fikk meg til å roe meg ned og føle meg trygg. 
Dagene på sykehuset var lange. Jeg gråt mye. Tanken på at jeg egentlig skulle vært med Mehmet gjorde så vondt, men jeg måtte ta meg sammen og bli frisk. Jo fortere jeg ble frisk, jo fortere kunne jeg dra ned til han. Han var så tålmodig med meg, trøsta meg og var positiv, selvom jeg hørte på stemmen hans at han var like lei seg som meg. Snille og gode gutten min. Verdens beste. Jeg spurte legene hver dag om når jeg kunne bli skrevet ut. Fikk mast meg til å bli skrevet ut etter en uke, kunne sikkert vært der noen dager til, men jeg greide ikke vente lenger. Fikk med meg flere antibiotikakurer, som jeg skulle ta fire ganger om dagen. Var veldig nervøs for hvordan jeg skulle greie å få med meg all bagasje osv. inne på flyplassen alene. Da jeg ble sliten bare av å gå opp trappa hjemme. Man greier alt man vil. Motivasjonen var å se det fineste smilet i hele verden i Istanbul. Alle sa til meg at jeg var gal som dro ned så kort tid etter alvorlig sykdom, noe som var sant. Jeg tok meg ekstremt mye sammen og sa til alle at jeg følte meg bra og nesten frisk. Det var jo selvfølgelig ikke sant, men jeg bare måtte dra ned.
 
Tenkte skrive mer om dagene våres sammen en annen dag. Nå var det på tide med en oppdatering bare. Hihi.
♥ ♥ ♥ 
 

- Siri ♥ 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits